Søken etter sunne nabolag

Under årets Oslo Innovation Week og Oslo Arkitekturtriennale utforsket vi hvordan morgendagens liv i både byer og boliger ser ut, og hva de kan tilføre oss.



Oslo er den raskest voksende byen i Norden det siste tiåret. Faktisk opplever hele landet folketilvekst, med unntak av Nord-Norge. Det er derfor sømmelig for begge ender av utviklingen at Oslo Innovation Week (OIW), en ukeslang festival som promoterer norsk innovasjon, i år satt fokus på fremtidens nabolag. For hvordan skal de se ut, og hva skal de inneholde for å gi oss og våre omgivelser sunne liv?


Menneskene i Oslo Arkitekturtriennale har flere gode svar på dette. For åttende gang arrangerer de en egen festival ved samme navn. På det gamle Munchmuseet utfordres og utforskes holdbar arkitektur og urban utvikling i nåtid, og fremtid. Derfor ble Triennalens program sømløst også en del av OIW forrige uke. Innovasjon og arkitektur må nemlig henge tett sammen om vi skal bygge morgendagens nabolag, skal vi tro Christian Pagh, administrerende direktør og sjefskurator i Triennalen:


- Nabolagskvalitet får nok større oppmerksomhet nå enn for 10 år siden. Men, det er stadig alt for mye dårlig, der man kjenner på at kapitalinteresser og private løsninger trumfer fellesskapstenkning, gode offentlige rom og mangfold i nye nabolag.



Medmenneskelige møter


Oslo Arkitekturtriennale kjører et rikt program over flere måneder. Panelsamtaler, workshops, konferanser, sosiale arrangementer, konserter og kunstprosjekt blir tilgjengelig for et åpent publikum. En tur innom de tre utstillingene gir inspirasjon, håp og tro på at vi kan bygge sunne nabolag. Sunnere enn det vi får til i dag, der medmenneskelige møter igjen blir en sentral del av våre liv.


- Både individ, samfunn og planet tjener på mangfold i innhold, funksjoner og mennesker. Da mener jeg ikke bare at vi bygger ulike boliger, men at vi må skape fler forskjellige muligheter inne og ute for å kunne møtes, både i by- og boligstrukturer, fortsetter Christian.


Christian nevner at flere forskjellige aktører må få plass på bakkenivå, ikke bare kjedebutikker, og at vi må ha gode forhold for å gå og sykle som eksempler på hva et sunt nabolag inneholder:


- Et sunt nabolag gir anledning til at folk bruker nabolaget. Det innebærer at fler skal ha lyst til å bevege seg, og ta pauser ved å bruke byens steder. Det er en forutsetning for at man møtes og får gjort ting sammen - både alene, altså at man «møtes» bare ved å være i samme rom, og fysisk sammen, altså hvor man tar initiativ til eller deltar i noe sammen med andre.




Tverrfaglige økosystem


På den andre siden av Triennalen sine utstillingsvegger stod samme uke en samling designobjekter fra norske designere. Lillian Ayla Ersoy, hjertet og hjernen bak agenturet Novooi, samlet en stol med et nært negativt fotavtrykk, en 3d-printet vase av mais, en vegg av brukt murstein og et bord av resirkulert plast, blant andre ting, som håndfaste bevis på mulighetsrommet i sirkulærøkonomien. De utgjorde utstillingsdelen av (Re)made: et seminar som nettopp utforsker hvilken rolle sirkularitet kan spille i våre nabolag. Æra var samarbeidspartner.


- Norges satsing på en bærekraftig og sirkulær økonomi ser vi hittil primært gjennom investering i tech-startups. Design-, møbel- og arkitektbransjen er for eksempel nedprioriterte. Her finnes det mye å hente fra både store og små aktører som er lang fremme på alt fra sirkulære materialer til nye samarbeidsmodeller. Jeg ønsker å fremheve dette gjennom Novooi, og med utstillinger og seminarer som (Re)Made, sier Lillian.


Hun forteller videre at målet med disse er å attrahere alt fra politikere til industriledere og blomstrende entreprenører som kan bidra til tverrfaglige økosystem mellom teknologi, design og arkitektur.



Regnskap i minus

Kristian Notland Harnes står bak møbelmerket Minus, som både stilte ut sin Minusstol, og deltok på seminaret. Der delte han hvordan selskapet jobber med det navnet avslører som deres visjon: Minus vil skape en virksomhet hvor Co2-utslippet går i minus. Det betyr at hele selskapets verdikjede bidrar til å gjenopprette naturens ressurser.


- Ikke-nedbrytbare materialer krever en visshet om at fremtidens samfunn klarer å håndtere dette. Eksempelvis må vi stole på at den stadig økende plastmengden skal håndteres riktig i 1000-2000 år, og det innebærer svært stor risiko. Derfor er hovedfokuset vårt tømmer, eller skog om du vil, som en begrenset men naturlig og ekstremt holdbar ressurs om den forvaltes riktig, forteller Kristian.


Minusstolen, designet av designduoen Jenkins&Uhnger, er laget ut ifra tre prinsipper: regenerativitet, gjenbruk, og komfort. Stolen er bare starten på Minusprosjektet, som etter hvert skal få selskap av et bord, en stol og en benk, og til slutt revolusjonere en hel møbelindustri.


- Vi som møbelprodusent må ha et svært bevisst forhold til ressursene vi bruker, og helst unngå å bruke dem. Hvert år mister verden 10-15 millioner hektar skog. Når vi da tross alt jobber med skog, er det fordi man ved optimal bruk av skogen både kan gi en fantastisk løsning på karbonutslipp, man kan kontrollere biologisk mangfold, og man kan ha sunne materialer rundt seg i hverdagen, fortsetter Kristian.



Handlekraftige løsninger


Der treverk er en kjent og kjær ressurs, er for eksempel mycelium, som også fikk plass i (Re)mades utstilling og program, helt nytt. Soppmaterialet vokser i både omtale og popularitet, og det vel fortjent, ifølge Johanna Roppen, innholdsdesigner i Æra:


- Jeg opplever at mange har vanskeligheter med å forholde seg til fremtiden. I teorien skjer fremtid i øyeblikket du har passert nåtid, altså er den svært nærliggende. Men vi snakker ofte om fremtid i ulike tidsbegrep. For noen betyr det i morgen, mens det for andre anses som forbi deres levetid. Når vi da skal kommunisere innovative ideer, tanker og til og med løsninger for en bedre fremtid, sånn som vi gjorde i (Re)made, er det viktig at de oppleves handlekraftige. Som at vi kan igangsette dette veldig snart. For meg er mycelium derfor helt genialt. Det er et verktøy jeg bruker for å få fremtiden til å se realistisk lys ut. Det er med optimisme vi kan endre folks vaner og vilje til å skape bedre liv.



Sirkulære nabolag


(Re)made er fullført og pakket ned. Det er likevel fortsatt mulig å dykke ned i hvordan vi ifølge arkitekter, by- og boligutviklere og andre nabolagsvisjonærer skal leve og møtes fremover. Oslo Arkitekturtriennale fortsetter på gamle Munchmuseet helt frem til midten av november, hvor sirkularitet som økonomisk modell er et åpenbart og ytterst spennende tema når vi snakker om nabolag:


- Den verdsetter for eksempel lokal produksjon, og fremmer en verdikjede flere i både samme by og nabolag kan samarbeide om å opprettholde. Hvordan kan vi gjøre gjenbruk og resirkulering enda enklere? Hvordan kan vi tilgjengeliggjøre reparasjon i langt større grad? I vår bransje er den sirkulære realiseringen så vidt i gang, så flere besøk for god inspirasjon ønskes varmt velkommen de neste ukene, avslutter Christian.



Foto © Sébastian Dahl