Vi kaster i snitt 40,3 kilo spiselig mat i året på hjemmebane. Samtidig viser undersøkelser fra Norstat at 9 av 10 nordmenn ønsker å gjøre mer for å redusere matsvinn. I det ligger det et stort redningspotensial.
Norge har forpliktet seg til å halvere landets matsvinn innen 2030. Det er derfor oppløftende at bortimot samtlige Nordmenn vil redusere sitt matsvinn. Samtidig ser vi at husholdningene verken tror at matsvinn i størst grad oppstår i hjemmet, og ei heller kutter vi svinnet raskt nok for å oppnå nevnte mål. Vi ønsket å forstå hvorfor.
Sammen med Too Good To Go, Matvett og Mette Nygård Havre (@spisoppmaten) satte vi derfor i gang et innsiktsarbeid som dykket ned i mat- og kastevaner landet rundt. Den samlede innsikten ble brukt til å skape og teste ulike konsepter som skal motvirke matsvinn i husholdninger. Av dem gikk “Redningsøyeblikket” videre.
- Vi innså raskt at matredningspotensialet i norske hjem er stort. Folk vil, men de får det ikke til. Derfor måtte vi skape såkalte redningsøyeblikk, som overgår kasteøyeblikk, sier Kirsti Strømstad, som ledet prosessen fra Æra.
En av innsiktsarbeidets hovedfunn viser at vi oftest velger å kaste mat fordi vi er i tvil om de kan brukes til noe, eller er spiselige.
- Meieriprodukter og åpnet hermetikk er eksempler på matvarer hvor det kan være vanskelig å vite om det har blitt dårlig, da begge gjerne er gode også best før dato. Samtidig ser vi at det er lite som skal til for å vippe oss over på «bruk» siden. Vi trenger en boost av matsikkerhet, fortsetter Kirsti.
Takket være redningsøyeblikket skal nå millioner av enkeltprodukter derfor prydes med tips til hvordan vi kan unngå å kaste mat. De skal hjelpe forbrukerne å forstå reell holdbarhet bedre, og hvordan bli kreative med rester. Etiketter med budskap som «Sprøtt forslag – lag krutonger av restene» og «Tipp topp topping – alt blir bedre med smelta ost» blir festet på typiske matvarer, som gulost, egg, brød og syltetøy. Norgesgruppen, Lerum, Synnøve Finden, Prior og Bakerhuset er med. Arbeidet skal være synlig i butikkhyllene i løpet av kort tid.
- Vi er veldig stolte over at så kjente merkevarer i matindustrien ønsker å bruke innflytelsen de har på forbrukerne til noe positivt, sier daglig leder i Too Good To Go Norge, Johan Ingemarsson.
Maten Norge kastet i 2020 hadde en totalverdi på 22 milliarder kroner. Inflasjonsjustering til dagens matpriser gir ytterligere 1,5-2 milliarder i kostnader.
- Disse små «dultene» kan på alle måter være positivt for oss. Både lommebok og planet trenger mindre svinn, og selvfølgelig bedre distribusjon av eksisterende matproduksjon til de som sårt trenger det. Vi håper at dette prosjektet kan bistå førstnevnte utfordring, og er veldig takknemlige for at Too Good To Go våger å ta matredder-oppgaven med såpass stort alvor og ambisjon, avslutter Kirsti.
Vil du vite mer om prosjektet?
Kontakt Johanna Roppen
Kommunikasjonsansvarlig i Æra